Pasientrom tåkelegges og renses på en, to, tre.
Helsepersonell lar seg imponere av roboten som tåkelegger og fjerner 99,99 prosent av alle bakterier, virus og sporer fra pasientrom i løpet av tre timer. Molde: - Ved manuelt arbeid ville det tatt dobbelt så lang tid å smittevaske et rom. Tid som nå kommer pasientene til gode, sier Røy Skarshaug. Skarshaug har siden 2014 vært virksomhetsleder for Molde legevakt, de kommunale legevaktene og Kommunal akutt døgnenhet (KAD) på Kirkebakken.
(Romsdals Budstikke 28.11.2019)
Med desinfeksjonsroboten «Decon-X» skal kvardagen for tilsette og bebuarar endre seg totalt. – No slepp me å bli sjuke på jobb, smiler reinhaldar Sheryl Mutya Endriano-Hansen.
Kvart år blir, ifølgje tal fra Folkehelseinstituttet, om lag 35.000 nordmenn ramma av ein sjukehusinfeksjon. Noko som igjen kostar norske skattebetalarar over to milliardar kroner. For å hindre spreiing av ulike typar bakteriar og virus har ny norsk teknologi resultert i en robot som skal knekke 99,9999 prosent av alle bakteriar og virus.
(Bygdanytt 31.10.2019)
Desinfiseringsroboten Decon-X har vært flittig brukt på Fredrikstad Dyrehospital de siste ukene. – Vi sparer veldig mye tid etter at vi investerte i den, sier veterinær Ole H. Johnsen.
De siste ukene har vært ekstra travle på Fredrikstad Dyrehospital på grunn av den mye omtalte hundesykdommen med blodig diaré. Nylig konkluderte man med at det er liten fare for at sykdommen skal smitte fra hund til hund, men før dette har mange vært bekymret for smitte.
Fredrikstad Dyrehospital på Wilbergjordet er en av de første dyreklinikker som har investert i en desinfiseringsrobot.
(Fredrikstad Blad 29.09.2019)
Ullensaker kommune har gått til anskaffelse av ytterligere to roboter til desinfisering av rom på institusjoner.
Tiem Hansen, renholder i Ullensaker kommune, er én av dem som har brukt robot tidligere.
– Dette er til veldig stor hjelp. Den bruker om lag tre og en halv time på prosessen. Da kan vi gjøre noe annet mens maskinene gjør jobben. Å desinfisere et rom manuelt tar gjerne en hel dag, sier Hansen.
(Eidsvoll Ullensaker Blad 12.09.2019)
Som samfunn har vi alle et ansvar for at de syke møter et helsevesen som jobber målrettet for å hindre infeksjoner. Man skal ikke bli sykere av å være på sykehus.
FEM PROSENT AV norske pasienter rammes av sykehusinfeksjoner, ifølge en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Å få en infeksjon når immunforsvaret allerede er lavt, kan få alvorlige konsekvenser, og i ytterste fall føre til dødsfall.
Hvert år rammes rundt 35.000 sykehus- og sykehjemspasienter i Norge av farlige infeksjoner.
(Dagens Medisin 31.08.2019)
Omtrent 100 sykehjem har tatt i bruk en robot som skal hindre smitte av bakterier. Men avdelingsoverlege Egil Lingaas mener det er bedre å vaske manuelt.
– Dette er min beste arbeidskollega. Den er den mest trofaste, sier Anna Lena Aas, teamleder for renhold på Løten Helsetun, om roboten som de har døpt Skureguri. Løten er blant kommunene som har kjøpt en norskprodusert robot som skal fjerne opptil 99,9 prosent av bakterier, virus og sporer fra luft, overflater og utstyr. Andre kommuner som har tatt i bruk roboten er Steinkjer, Ringsaker, Lørenskog og Asker.
(Kommunal Rapport 20.06.2019)
Før måtte renholderne bruke munnbind og sprit. Nå gjør en robot hele jobben med å desinfisere pasientrom ved Austjord behandlingssenter i Hønefoss. Og roboten er bygget et steinkast unna.
– Først og fremst er den viktig for pasientsikkerhet. Maskinen tar knekken på bakterier og gjør det tryggere både for pasienter og personale, sier avdelingsleder Christina Skarpnes Olsen ved Austjord behandlingssenter.
Multiresistente bakterier er en utfordring for mange helseinstitusjoner. Ikke bare for pasienter, men også personalet. Spesielt utsatt er de som skal rengjøre rommene.
(Ringerikes Blad 02.05.2019)
En nyutviklet robot skal sørge for 100 prosent desinfiserte rom. Det holder virus unna og sikrer helsa ved aktuelle sykehjem i Ringsaker.
Denne uka fikk Brøttum Bo- og aktivitetssenter sin robot. Det er den sjette roboten i Ringsaker. Bare Tromsø kommune har like mange roboter i Norge.
Roboten desinfiserer rom den settes inn på. Etter 3,5 timer har den gasset alt av bakterier på rommet som låses av mens dette pågår. Dette vil både spare ansatte for masse jobb og sørge for en langt mer effektiv bekjempelse av bakterier enn tidligere. Drøye 200.000 kroner koster roboten, og har en levetid på rundt 10 år.
(Ringsaker Blad 26.04.2019)
Ny teknologi kan være svaret på multiresistente mikrober som det ikke finnes en kur for. En norskutviklet robot er allerede et viktig tilskudd.
Det skulle være en enkel kikkhulloperasjon i skulderen. Et lite hull foran, et lite hull bak for å fikse et avrevet muskelfeste. Feberen kom da Bjørn Platou (52) dro hjem. – Jeg hadde så høy feber at jeg ikke ante hvor jeg var eller hva jeg gjorde, sier han stille. Han endte i isolat på sykehuset i seks uker, måtte reopereres tre ganger, og fikk et dårlig fungerende tarmsystem på grunn av langvarig behandling med antibiotika. Infeksjonen ble utløst av MRSA (gule stafylokokker). Sjansen er 50 prosent for at han smittet seg selv ved at han hadde bakteriene på huden. Historien ble avgjørende for at Platou ble opptatt av multiresistente bakterier. At det var akkurat han som sto i fare for å måtte amputere skulderen og en arm, kan du og jeg komme til å stå i takknemlighetsgjeld for.
(Aftenposten 12.04.2019)
Fredag førre veke fekk Kvinnherad kommune eit nytt middel i kampen mot smitte og farlege bakteriar ved institusjonane. Då kom ein robot til Rosendalstunet på Husnes.
Roboten er ein desinfiseringsmaskin som ved å nytta hydrogenperoksid eliminerer 99,9999 prosent av alle bakteriar, sporar og virus i eit rom. – Bakgrunnen for innkjøpet er å avgrensa sjukdomsutbrot ved institusjonane. Vi må halda tritt med utviklinga, fortel Leif Kolbjørn Kongestøl, einingsleiar ved Rosendalstunet.
(Kvinnheringen 29.03.2019)
Et listeriautbrudd er det verste marerittet for en rakfiskprodusent. I januar ble bakterien oppdaget i et parti fra Slidre Ørretsenter i Hamar.
Listeriautbruddet skadet bedriftens omdømme og medførte store kostnader. Nå skal desinfiseringsutstyr fra Decon-X for første gang benyttes i fiskeindustrien for å sikre at bakterier og virus fjernes fra overflater i produksjonslokalet. Se nyhetsinnslaget om Slidre Ørretsenter og deres tiltak for å bli kvitt og forebygge listeriautbrudd, klikk på bildet.
(NRK Østnytt 22.02.2019)
Slidre Ørretsenter på Hamar måtte stoppe all produksjon etter funn av listeriabakterier i rakfisken deres. Nå blir de den første fiskebedriften som tester desinfiseringsrobot.
Siden 8. januar har det stått stille i produksjonslokalene til Slidre Ørretsenter på Trehørningen i Hamar. Men det er blitt jobbet intenst for å komme til bunns i hva som var grunnen til at den firedoble norgesmesteren i rakfisk fikk en listeriasak i fanget. Minst 13 personer fikk påvist listeriose, mange av disse hadde spist rakfisk fra Slidre Ørretsenter. Selskapet trakk alle produktene sine fra markedet.
(Hamar Arbeiderblad 22.02.2019)
Norsk teknologi fjerner bakterier og smittestoffer på sykehus grundigere og raskere.
Smitte og antibiotikaresistens er en økende utfordring for det norske helsevesenet, og gründeren Bjørn Platou har selv så vidt berget armen etter en hissig bakterieinfeksjon. Den erfaringen førte etter hvert til ideen om en automatisert desinfeksjonsløsning.
Sunnaas sykehus tok i bruk løsningen helt fra begynnelsen, og de har aldri sett seg tilbake siden. Manuell desinfisering gjøres nå bare unntaksvis i spesielle tilfeller og små rom. Nå passeres en ny milepæl. I dag tar Sunnaas sykehus offisielt i bruk det første pasientrommet med en integrert og helautomatisk desinfeksjonsløsning fra Decon-X.
(Teknisk Ukeblad 23.01.2019)
– Vår metode tar livet av alle virus, bakterier, sopp og sporer, sier gründer Bjørn Platou.
Også sopp som ikke lenger lar seg knekke av soppmidler, er et økende problem, uttalte norsk forsker tirsdag. Når infeksjoner ikke lenger lar seg behandle av medisinene som er tilgjengelige, blir det ekstra viktig å hindre smittespredning.
Et av sykehusene som har tatt i bruk robotene, er Sunnaas sykehus.
– De mobile maskinene frakter renholder med seg rundt til de rommene hvor det har oppholdt seg en pasient med smitte, forklarer prosjektleder ved Sunnaas sykehus Ann-Sissel Pettersen.
Nå har de også tatt det et steg videre. Onsdag er det offisiell åpning for et smitterom som tar i bruk samme type teknologi som robotene har, men spesialtilpasset og fastmontert i veggene i rommet.
(ABC Nyheter 22.01.2019)
Atilla Haugen vasker ned private boliger, barnehager og sykeheimsrom for smitte med desinfiseringsrobot.Selskapet Medclean har flere kunder, og Steinkjer kommune er blant dem.Det siste året har det vært smitteutbrudd i bådebarnehager, sykeheimer og skoler i Trøndelag. Det er noe selskapet Medclean har bestemtseg for å satse på. -Smitte i klubblokaler, barnehager og private hus er noe Medclean AS satser på. Vi kan biståbåde som forebyggende og vedsmitteutbrudd, sier Atilla Haugen, ansvarlig for salg og kundekontakt i Medclean AS.
(Trønderavisa 05.11.2018)
På Søndre Borgen sykehjem settes en desinfiserende robot inn når en pasient med smitte, resistente bakterier eller virus er flyttet ut.
Stadig oftere kommer pasienter inn med smittsomme infeksjoner og må holdes isolert fra andre pasienter. På Søndre Borgen i Asker har en desinfiseringsrobot tatt over for en omfattende manuell desinfiseringsprosess.
(Budstikka 06.09.2018)
Hilde Larsen Hulleberg er husøkonom på Veslelien og forteller at institusjonen er opptatt av godt og sikkert smittevern. Etter nærmere undersøkelser ble Decon-X roboten kjøpt inn tidligere i år.
Veslelien driver tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Institusjonen ligger i Ringsaker kommune, ca 15 mil nord for Oslo. De har 50 behandlingsplasser og nærmere 70 ansatte. Institusjonen ble etablert i 1931 og eies av Kirkens Bymisjon.
(Spareknifen nr 2 - 2018)
Sande kommune var i 2012 den første kommunen i landet som tok i bruk vaskeroboter. Nå er Sande nok en gang i førersetet når det gjelder moderne helseteknologi. Denne gang med desinfiseringsroboter.
Desinfeksjonsroboten er tatt i bruk på Sandetun sykehjem. Roboten fungerer veldig bra og gir trygghet og sikkerhet for både ansatte og pasienter, forteller avdelingsleder Bente Karoline Håkonsrud.
(Sande Avis 19.04.2018)
Sykehuset har desinfisert hundre rom med gass for å bli kvitt resistente bakterier.
Denne roboten har foreløpig desinfisert hundre rom på sykehuset, som er angrepet av antibiotikaresistente bakterier. Atten personer er smittet.
- Vi har aldri hatt et slikt utbrudd før, sier fagsjef Halfrid Waage ved sykehuset i Telemark.
(Varden 09.03.2018)
Etter at Bjørn Platou nær mistet armen på grunn av infeksjon, startet han et nytt selskap for å utvikle ny teknologi for desinfisering. I første kvartal 2018 leverer Decon-X sin maskin nummer 100.
Dårlige rutiner og mangelfull manuell desinfisering er noe av årsaken til at bakterier og andre mikrober lettere sprer seg. Manuell desinfisering er dessuten både kostbart og kan være helseskadelig for renholderen.
(Renholdsnytt nr 1 - 2018)
De får ved hjelp av tåke fra en trillbar datamaskin som desinfiserer rom for bakterier, virus og muggsopp.
– Litt morsomt, selv om målet med bruken er forskjellig, ler avdelingsleder renhold i Modum kommune, Hanne Jorun Aamodt.
– Vi bruker maskinen til å desinfisere rom på institusjonene våre der pasienter har vært syke. Dette for å forhindre at de blir smittet på ny, samt selvfølgelig redusere faren for smittespredning, sier Aamodt.
(Bygdeposten 09.02.18)
Bjørn Platou er daglig leder i selskapet Decon-X som har utviklet en automatisert metode for desinfisering av rom og utstyr. Metoden fjerner effektivt bakterier, virus og sporer fra luft, overflater og utstyr.
- I dag er roboten i bruk i helseforetak i Skandinavia, men i 2018 og 2019 vil vi ut i Europa, sier Platou som blant annet samarbeider med Sunnaas sykehus, Helse sørøst med støtte fra Norges forskningsråd i dokumentasjon og videreutvikling av robotens effekt og funksjoner. Sist vi så roboten i funksjon var i den norske OL-troppen i Sør-Korea, der Noro-viruset i starten av oppholdet truet utøverne. Roboten var med på laget for å gjøre sin del av jobben.
(Norwegian Smart Care Cluster 08.02.2018)
Multiresistente bakterier kan ha fått en sterk fiende: Lørenskog sykehjem tester ut to digitalstyrte tåkemaskiner. Det har redusert smittsomme sykdommer – og utgift til smittevask.
I firmaet på Lysaker er det ni ansatte. Regnskapet preges etter tre år i markedet fortsatt av utviklingskostnader, men det går i riktig retning. Selskapet har solgt de første maskinene til Finland, Danmark og Sverige.
– Det er dette vi kan, og vi driver bare med desinfisering, og har all support hos oss, sier Platou, som også ser et stort potensial i matproduksjon og bygg.
(Romerikes Blad 06.02.2018)
PYEONGCHANG (VG) Samtlige av hotellrommene til norske og amerikanske utøvere får halvannen times «spa-behandling» av denne roboten før OL i Pyeongchang starter. Målet er å drepe den siste lille rest at bakterier som kan forårsake sykdom under mesterskapet i Sør-Korea.
– Den maskinen fjerner 99,9999 prosent av spor av bakterier og virus som er i rommet, sier Lars Fredrik Tvinde. Han jobber for det norske teknologiselskapet Decon-X, som har fraktet tre desinfiseringsroboter i container til Asia. Til vanlig benyttes de på norske sykehus. Nå er de en del av operasjonen som skal forhindre en reprise av OL i Torino for tolv år siden.
(VG 05.02.2018)
Norge har mye å bidra med i internasjonalt smittevern, men da må vi tenke ny teknologi. Den finnes.
FOREBYGGING. «Prevention will always beat treatment», og vi må derfor angripe utfordringen med de verktøyene vi har til rådighet. Teknologiske løsninger er nærmere enn vi aner, og vi trenger ikke se langt avgårde etter verktøy som kan bekjempe utbredelsen av multiresistente bakterier.
(Dagens Medisin 16.01.2018)
Over 35.000 pasienter i Norge opplever en sykehusinfeksjon årlig. Ny teknologi kan fjerne bakteriene maskinelt.
I Norge er omfanget av sykehusinfeksjoner 5,6 prosent i sykehus og 6,2 prosent i sykehjem. Det vil si at 33.000 sykehuspasienter og 2500 sykehjemspasienter opplever en sykehusinfeksjon årlig. Etter at Løten Helsetun tok i bruk maskinen i februar har de ikke hatt noen epidemier.
(Nationen 30.12.2017)
Denne norske teknologien kan bli livsviktig. Selv om vi vasker og vasker på sykehus, på sykehjem, i næringsmiddelindustrien og på andre steder der vi ikke ønsker bakterier, virus og soppsporer - så blir rundt halvparten igjen. Da blir det vanskelig å få has på de multiresistente bakteriene.
Det har det norske selskapet Decon-X en råd for. Ikke bare massakrerer de 99,9999 prosent av uhumskhetene i et rom de setter maskinene sin inn i, hele prosessen automatiseres og resultatene verifiseres og logges. Mot tre timer i hydrogenperoksidtåke kjemper selv multiresistente bakterier forgjeves.
(Teknisk Ukeblad 08.12.2017)
(Artikkel og Podcast)
En norskprodusert robot skal desinfisere rommene til de amerikanske skistjernene og sørge for at superstjernen Lindsey Vonn holder seg frisk under OL.
Det er hyggelig at en skinasjon på størrelse med USA velger å bruke vår kunnskap for å minimere faren for at utøverne skal bli syke, sier daglig leder Bjørn Platou i Decon-X. TV 2 fortalte i forrige uke om Platou, som har brukt seks år på å utvikle roboten. Roboten skal primært brukes til å desinfisere rom på sykehus og institusjoner for å unngå sykehusinfeksjoner.
(TV2 Sport 22.11.2017)
Skøyteesset Håvard Bøkko ble hardt angrepet av gule stafylokokker på sykehus. Nå kan en ny norsk oppfinnelse være med å redusere sykehusinfeksjoner.
Gule stafylokokker som jeg hadde, bør de være null prosent av på et sjukehus, sier skøyteløperen Håvard Bøkko til TV 2. I vår ble han angrepet av gule stafylokokker etter at han brakk ankelen og måtte operere.
(TV2 Nyheter 15.11.2017)
Roboten Skureguri har skapt stor forandring på Helsetunet i Løten. I tillegg til at den hindrer smitte i å spre seg, har den gjort hverdagen bedre for både renholdere og sykepleiere.
Folkehelseinstituttet anslår at en tredel av alle infeksjoner kan forebygges. Smitte og bakterieutbrudd er en vanlig årsak til sykdomsutbrudd hos eldre. Skureguri bidrar til å forebygge dette.
(Hamar Arbeiderblad 11.10.2017)
- Antibiotikaresistens vil kunne gjøre det vanskelig å drive avansert kreftbehandling og organtransplantasjon. Lungebetennelse kan få alvorlig utfall, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Målet er å redusere antibiotikabruken i Norge innen human medisin med 30 prosent innen 2020.
I 2007 ble det oppdaget 613 tilfeller av ulike antibiotikaresistente bakterier hos personer her i landet. I 2016 var det 2701 nye tilfeller, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).
(Dagbladet 07.02.2017)
Vankomycinresistente enterokokker (VRE) ble oppdaget i en urinprøve 5.4.16. på medisin, enhet for gastro, hematologi og infeksjoner, som samtidig hadde et Norovirus utbrudd. Screeningprøver viste at det var flere pasienter på samme enhet som var VRE positive. Til sammen var det 19 pasienter med VRE, van A Enterococcus faecium, ST 117, i perioden 5.4.-30.6.16. Av disse 19 var det bare én med infeksjon. Sykehuset har aldri hatt VRE-utbrudd og var derfor svært uforberedt. Renhold, desinfeksjon, isolasjon av smittede og basalt smittevern var nøkkelord i vår håndtering.
(Rapport Diakonhjemmet Sykehus 05.10.2016)
I tillegg til et forsterket renhold, isolering, undervisning, tilrettelegging for basale smittevernrutiner, fokus på screening og begrenset bruk av bredspektret antibiotika, satte sykehusledelsen raskt inn ressurser som gjorde det mulig å desinfisere hele utbruddsenheten med hydrogenperoksid aerosoler. Det ble leid inn tolv norskutviklede desinfeksjonsroboter som i løpet av et døgn systematisk desinfiserte hele 4 Nord med H2O2 aerosol.
(Diakonhjemmets nettside 10.11.2016)
Her sprøytes Stabæks garderobe full av desinfiserende middel. Klubben prøver kreative vrier for å berge plassen i eliteserien.
– Dette handler om at vi vil prøve å være veldig gode på de små detaljene, sier Inge André Olsen, sportslig leder i Stabæk.
Onsdag ettermiddag ble de svetteste rommene på Nadderud stadion sprøytet med desinfiserende middel.
Alt fra gulv, vegger, benker og ikke minst toaletter og dusjer inne på det noe slitte stadionet ble gått over.
(NRK Sport 07.09.2016)
Vaffelmiks, kakebunner, melkesjokolade, en desinfiseringsmaskin til 60.000 kroner og veldig mange norske flagg er et lite utvalg av over fem tonn utstyr som i mai ble skipet fra Norge til den norske OL-leiren i Rio.
Olaf Tufte fikk desinfisert bopelen på gården før han dro til Rio, med den samme maskinen som nå er på plass i Rio.
(VG 10.08.2016)
Væpna med maskiner for å desinfisere har Førde-mannen Lars Fredrik Tvinde vore med på å gjere Rio de Janeiro klar for Olav Tufte si jakt på OL-gull. Denne veka startar sommar-OL 2016.
Under denne utgåva av OL er ikkje Sogn og Fjordane representerte på utøversida, men Tvinde er der med desinfiseringsmaskin fra Decon-X for å sørge for at maskina drep alle bakteriane, virusa og sporane i rommet kor utøvarane trener.
(Firda 03.08.2016)
Olaf Tufte tar i bruk alle midler for å ta OL-gull i Rio. To uker før avreise til Rio desinfiserer roeren huset for å holde bakteriene i sjakk.
Midt på gulvet i soverommet står en maskin på størrelse med en litt voksen kontorstol. Om få minutter skal maskinen spyle ut desinfiseringsmiddel bestående av hydrogenperoksid og - paradoksalt nok - en ørliten menge sølv.
(VG 20.07.2016)
Hissige bakterier kostet nesten Bjørn Platou armen. Nå lever han av å bekjempe de samme bakteriene. I oktober 2009 sto Høvik-mannen Bjørn Platou i fare for å miste armen på grunn av det som sannsynligvis var sykehusbakterier. Ingeniøren med satellittkommunikasjon som spesiale, hadde vært til det som var forventet å bli en enkel kikkhullsoperasjon på Martina Hansens Hospital i Bærum.
(Budstikka 19.05.2016)
Det norske selskapet DeconX har utviklet en automatisert metode for desinfisering, som fjerner bakterier, virus og sporer fra luft, overflater og utstyr. Nå er de klar for et skikkelig løft. – Vi leverer allerede utstyr til mange helseforetak i Skandinavia, men teknologien har et stort potensiale også innen matindustri og privathjem,
sier adm. direktør i DeconX International AS, Bjørn Platou. Bedriften ble nylig tildelt støtte fra Forskningsrådet nettopp for å utforske neste generasjon desinfiseringsmaskiner og nye områder for automatisert desinfisering.
(Elektronikknett 04/2016)
Vi benytter cookies som blant annet blir brukt til å støtte deg som bruker og til statistikk. Det medfører ingen sikkerhetsrisiko for deg, og gjør at vi kan tilby deg en tjeneste som virker best mulig.