MDRO - Multiresistente organismer

MDRO er en forkortelse for MultiDrugResistantOrganisms. På norsk multiresistente organismer. 

Multiresistente organismer eller - mikrober, er blant annet betegnelsen på bakterier og sporer som er resistente mot flere typer antibiotika. Selv en kombinasjon av flere antibiotika kan være nytteløst til bekjemping av infeksjoner som skyldes MDRO. Vi kjenner blant annet til meticillinresistente gule stafylokokker, (MRSA), bakterier som bærer såkalte ekstendert spektrum betalaktamase (ESBL), vancomycinresistente enterokokker (VRE) og multiresistente tuberkulosebakterier. Andre mikroorganismer som kan være multiresistente er f.eks. soppen Candida med undertypen Candida auris samt   malariaparasitten Plasmodium.falciparum.

Å bli smittet av MDRO fører ikke nødvendigvis til sykdom. Det er ikke sikkert at man oppdager smitten en gang, men man blir bærer av smitte og kan smitte andre. I FHI's MRSA-veileder kan man lese at det antas at mellom 20 og 30 % av oss er bærere av den multiresistente bakterien MRSA. Personer som smittes og blir syke kan få alvorlige infeksjoner som er vanskelige å bli kvitt på grunn av antibiotikaresistens. 

Enkelt forklart så er antibiotikaresistente bakterier en betegnelse på bakterier hvor en eller flere typer antibiotika ikke lenger har effekt.  Antibiotikaresistens forkortes AMR.

Antibiotika er medisin med effekt mot bakterier som gjør oss syke (patogener). Den mest kjente antibiotikatypen er penicillin. Oppdaget av Fleming, som publiserte oppdagelsen  i 1929. Den første dokumenterte anvendelse er fra 1941. Siden har flere typer antibiotika blitt fremstilt etter nitid forskning. Smalspektret antibiotika virker mot en bestemt type av mikroorganismer, mens bredspektret antibiotika kan slå ned på flere typer samtidig. 

Bredspektret antibiotika gir størst antibiotika resistens problemer. Derfor bør hovedregelen være, at hvis antibiotika er nødvendig, så skal man benytte det stoff som har "smallest spektrum" og samtidig er effektiv mot den sykdomsfremkallende bakterien. 

Når antibiotika brukes er målet å fjerne de bakteriene som er årsaken til at man er blitt syk. Men, jo flere og bredere antibiotikabehandlinger en bakteriegruppe utsettes for, desto mer motstandsdyktige blir de. Tidligere satt utskriving av resept på antibiotikakurer løst. Nå vet vi at når medisin inntas for å bekjempe en gruppe bakterier kan en liten prosentandel av disse bakteriene overleve. Da blir disse resistente, og kan formere seg slik at denne medisinen ikke virker neste gang.    

Utålmodighet kan føre til at en pasient ikke får stilt nøyaktig diagnose, og blir tilbudt en bredspektret antibiotikakur. Men å tilby en slik kur bør vurderes ekstra nøye, fordi den ikke nødvendigvis kun er rettet mot den gruppen av bakterier som forårsaker sykdom. 

Vi kan da risikere at også bakterier som naturlig skal finnes i kroppen blir skadet. På denne måten svekkes den naturlige beskyttelsen vi får gjennom vår naturlige bakterieflora på slimhinner i luftveiene og i tarmen og på huden. Det kan igjen gi gode vekstvilkår for nye skadelige bakterier og sopp. Forskning har videre resultert i funn som tyder på at resistens mot antibiotika kan spres mellom bakterier, blant annet ved at arveanlegg med resistens også kan overføres mellom bakterier. 

Forskning på, og utvikling av, nye antibiotikatyper er krevende. Resistensutviklingen skjer i et hurtigere tempo enn vi klarer å utvikle nye midler mot infeksjonssykdommer. Antibiotika med nye virkningsmekanismer er ikke oppdaget siden 1987. 

Når det ikke lenger finnes flere antibiotikamuligheter som virker mot den infeksjonssykdommen vi har fått – da har vi et problem. Jo større resistens, jo færre medisiner vil kunne ta knekken på problemet. Følgene kan bli at smitte som i dag lar seg behandle med antibiotika ikke lenger har noen kur - og vi risikerer å bli alvorlig syke og dø av infeksjoner som ikke har vært dødelige på 100 år.

Kirurgiske inngrep og kreftbehandling fører til økt risiko for infeksjoner. Dagens behandling mot kreft er cellegift som svekker immunforsvaret, da er det helt nødvendig at pasienten får antibiotika for å unngå infeksjoner. Dersom en effektiv antibiotikakur ikke kan tilbys vil også all kirurgi medføre stor risiko.  

Antibiotikaresistens og mangel på antibiotika kan bli en av verdens største trusler mot folkehelsen. Dystre beregninger sier at tallet på dødsfall relatert til denne trusselen kan stige til 10 millioner i 2050. 

The Lancer publiserte i januar 2022 en studie fra 2019 om den globale sykdomsbyrden av bakteriell antibiotikaresistens. Her estimeres det at nesten 5 millioner mennesker døde som følge av bakteriell antibiotikaresistens, inkludert de ca 1,3 mill dødsfall som kan tilskrives bakteriell antibiotikaresistens. 

Les hele publikasjonen her.

Over tid har vi brukt for mye antibiotika til behandling av mennesker, også når det ikke hadde vært nødvendig. Bruken strammes nå inn, men dette er et verdensomspennende problem. Det kan være utfordrende å endre holdninger og vaner over hele verden.

Antibiotika blir brukt ved infeksjoner hos mennesker, men mye av antibiotikabruken i verden brukes til dyr og landbruk. For eksempel blandes antibiotika i dyrefôr som vekstfremmer. Resistente bakterier som oppstår i husdyr og kjæledyr kan spres til mennesker via mat eller ved direkte kontakt. I Norden finnes det etter hvert strenge regler for å begrense antibiotika i fôr til husdyr og fisk. I Norge er det i dag bare 15% av antibiotika som går til dyr, og da som medisin og ikke som vekstfremmer i matproduksjon.

Antibiotikaresistens er likevel et økende problem som vanskelig lar seg  kontrollere. Vi importerer mat og dyr og vi reiser mye over landegrensene. Med på reisen er de usynlige mikroorganismene. 

Ved behandlingsreiser og sykehusinnleggelser i land utenfor Norden er det svært høy risiko for at man blir utsatt for antibiotikaresistente mikrober. At det er større risiko i utlandet kan skyldes en mer utstrakt bruk av antibiotika i tillegg til dårligere hygiene. Slik spres utfordringer med antibiotikaresistens mellom land. I Norge og flere andre land er det satt inn tiltak og anbefalinger for å begrense bruken av antibiotika i et forsøk på å bremse utviklingen av motstandsdyktige mikrober. 

De fleste sykehusinfeksjoner skyldes bakterier som det er naturlig å finne på helseinstitusjoner, og som ofte er resistente mot antibiotika. Antall sykehusinfeksjoner er ofte målestokk for utbredelse av antibiotikaresistens. På engelsk snakker vi om HAI, hospital acquired infections.

Mikrober har god overlevelsesevne i helseinstitusjons-miljø. Under er en oversikt over hvor lang tid noen kjente mikrober kan overleve og hva som er smittsom dose basert på studier fra S.J. Dancer i 2014.

I tilfeller av sykehusinfeksjon hvor en multiresistent mikrobe er årsaken, har OECD beregnet at behandling – per pasient – har en kostnad som er mellom 8.500 og 34.000 euro (mellom ca 80.000 og 300.000 kroner) høyere enn ved tilfeller som skyldes en ikke-resistente infeksjon. Kostnadsforskjellen skyldes behov for ekstra netter på sykehus og svært krevende behandling. 

ECDC har i en studie publisert i 2018 regnet ut at det i EU/EØS årlig oppstår rundt 672.000 tilfeller av infeksjoner av de resistente bakteriene som var med i studien, og at det resulterer i 33.000 dødsfall. Studien omfattet 16 ulike kombinasjoner av bakterier og antibiotikaresistens som er vanligste årsak til sykehusinfeksjoner. 

Infeksjonsbehandling koster, men ofte er det også store kostnader forbundet med etterbehandling. Mange får nedsatt helse, tap av funksjonsevne og høyere risiko for en tidlig død. Samfunnskostnaden av sykdomsbyrden (DALY - disability-adjusted life years) ble, bare i Norge, beregnet til 2 milliarder norske kroner på ca 1700 tilfeller av infeksjoner som skyldes resistente bakterier.

Vi har alle et ansvar!

Først og fremst må hver enkelt ha fokus på eget smittevern for forebygge infeksjoner og å unngå å få sykdom som krever behandling. Vask hendene! 

Det er svært viktig at unødvendig bruk av antibiotika opphører. Vi vet nå at antibiotika ikke har effekt mot de virus som vanligvis er årsaken til at vi for eksempel får infeksjoner i de øvre luftveier som f.eks influensa. Da er antibiotika unødvendig. 

Dersom antibiotika er nødvendig er det viktig å lytte til sin lege og følge anvisningene som blir gitt. Ikke bruk andres medisiner. Og blir det medisin igjen, så skal dette leveres på apoteket for forskriftsmessig destruering.

Ta de vaksiner som er tilgjengelige - på den måten unngår man å bli syk, og slipper behandling.

Alle som har vært i kontakt med pasienter som er smitteførende, eller har oppholdt seg i rom med smitte, må være ekstra nøye med håndhygiene. Områder hvor smitteførende pasienter har oppholdt seg og gjenstander som de har berørt må desinfiseres for å unngå at andre får disse bakteriene på og i kroppen. Basale smittevernsrutiner i pasientbehandling må ivaretas. Klær og sengetøy må behandles som smittetøy.

Har man nylig vært innlagt på sykehus utenfor Norden gjennomføres det tester før man får adgang til sykehus i Norge. Disse testene er tillitsbasert og man må selv oppgi utenlandsinnleggelser. Helsepersonell som har vært ansatt på institusjoner utenfor Norden må også testes før de kan jobbe i Norge.

Ved hjelp av en rekke handlingsplaner og prosjekter har hele verden fokus på å begrense antibiotikaresistens . I Norge finnes et godt system for smitteverntiltak i helseinstitusjoner hvor smitte oppdages. Ved at smittepresset øker, vil også behovet for nye smitteverntiltak og flere tiltak for forebygging av smitte melde seg.

Vår automatiserte metode for desinfisering forebygger smitte ved å eliminere mikrober fra lukkede rom bak lukkede dører. Decon-X roboten står inne i rommet og produserer en tørr tåke. Virus, bakterier og sporer fjernes effektivt fra alle overflater og utstyr der hvor tåken spres. Tåken kommer til overalt hvor luft sirkulerer og desinfiserer med 99,9999% effekt. I etterkant får brukeren automatisk en rapport med fakta om desinfeksjonsprosessen. Behandlingsmetoden er miljøvennlig og skader ikke møbler, tekstiler eller elektronikk. Ingen giftige kjemikalier etterlates. 

• Plasser Decon-X roboten i rommet som ønskes desinfisert.
• Trykk på “start” knappen, og forlat rommet.
• Rapport sendes automatisk via SMS eller e-post når desinfeksjonen er ferdig.

Prosessen kontrolleres av sensorer som måler de mest sentrale parameterne i løpet av desinfiseringstiden;  konsentrasjon av hydrogenperoksid, temperatur og luftfuktighet. Dette sikrer at prosessen gjennomføres med verifisert og kontrollert virkningsgrad, samtidig genereres en automatisk rapport som sendes til bruker av maskinen for å dokumentere hva som er gjort.  På denne måten kan brukeren med sikkerhet vite at desinfiseringen, som foregår bak lukkede dører, er gjennomført på godkjent måte. 

 
Følg lenken under for å lese mer om vår forskning. 

FORSKNING > 

MRSA eller meticillinresistente Staphylococcus aureus er en av de multiresistente bakteriene som er en økende utfordring på helseinstitusjoner. MRSA kan føre til en rekke sykdommer som kan ha fatalt utfall for personer med nedsatt immunforsvar. Hvordan kan vi begrense risiko for MRSA-smitte? Les mer på lenken under.

MRSA / gule stafylokokker med resistens  >

En hyppig årsak til smitteutbrudd på sykehjem og sykehus er norovirus. Les mer om hvordan smitte oppstår og hvilke tiltak som anbefales på lenken under.

NOROVIRUS  >